Rolig(?) kjedekjøring og Flandern så klart

I går gikk første kjedekjøringstrening(må jeg minne om kj-lyden, eller skal vi bare skifte til kjettingkjøring for å unngå pinligheter?) med 18-timers laget av stabelen. Jeg feiret noe optimistisk våren med å kjøre i trekvartbukse. Bare legger med andre ord. Det var sol og superfint på Høyland, det var forsåvidt sol da jeg kom til Bore kirke også, men så så vi ikke mer til solen, tåken hadde fått overtaket. Det var kanskje litt urutinert å ikke ha langbuksen på, men pytt-pytt. Jeg trøster meg med at det var andre(en)som hadde valgt kort bukse, og jeg tipper at det var kaldere. Geir tegnet og fortalte litt, og sa også at vi skulle ta det rolig siden det var første dagen og slike ting. Det var motvind fra Bore og ned til Nærland, det var da naturligivis medvind tilbake, noe som førte til tildels betydelig høyere snitthastighet på turen tilbake mot Bore. Første runden gikk med to lag, og det gikk høvelig greit. Det er alltid skummelt å kjøre med ukjente, men dette kommer til å gå greit framover, det er helt sikkert. En liten pause ved Bore igjen med avsynging av bursdagssang for Håvard som nå feiret dag relativt langt opp i tyve-årene 🙂 Han hadde med Smil som ble delt ut til de som ville ha(jeg hadde spist min ene medbragte sykkelkake, og ville ha). Så gikk turen tilbake mot Nærland med samlet lag, og en sekk bak kjeden. Jeg hadde selvsagt forbannet meg på at jeg skulle være med å dra i kjeden, og koste meg ganske greit på vei ned til Nærland. Tilbake var det atter en gang medvind, og farten ble etterhvert ganske frisk. Jeg er jo ikke en fartsforandringens mann, og på vei opp en slak motbakke der jeg havnet i front på høyresiden ble det kanskje litt i overkant. Jeg var over i venstrerekken da det begynte å tippe nedover, og så at farten bare økte på, jeg vil tippe at det var på omtrent 50km/t at jeg kjente at jeg ikke klarte å sykle fortere, og avstanden til Morten ble bare større og større uten at det var noe jeg kunne gjøre.

Snodige greier, det var jo ikke akkurat som en skikkelig sprekk der man kjenner at man er sukkertom og sånne ting, mer en slags halvsprekk kanskje. Uansett måtte jeg bare innse at jeg var ferdig i kjeden, og etterhvert ferdig i sekken også. Ikke så morsomt i og for seg, sannheten svir …

Lært noe? Å jada, hvile meg tidligere i sekken, ha med mere vann, kle meg bedre og kanskje også noe mer mat i magen.

Dessuten vil jeg si at om dette var en rolig trening gruer jeg meg mer enn ørlite til de tunge treningene …

Nuvel, Runde Van Vlanderen går på søndag, et av det absolutt største endagersrittene(skal jeg våge meg på å kalle det det tredjerstørste endagersrittet?)går av stabelen. Det er ingen poeng for å gjette hvor dette rittet går, det arrangeres i år for 93. gang og ble kjørt første gang i 1913. Vunnet tre ganger av tre forskjellige menn, der den mest kjente nok er dopegutten Museeuuw(93,95 og 98). Man skulle kanskje tro at grunnen til at det mangler noen år på å være kjørt hvert enste år siden 1913 er annen verdenskrig, men her må faktisk den første krigen ta skylden. Rittet ble ikke kjørt fra og med 1915 til og med 1918.

Noe av det som gjør dette rittet til en skikkelig manndomsprøve er at det, i likhet med Paris-Roubaix(som jeg må sette av en dag til i neste uke), går på seksjoner av brostein. Riktignok er brosteinspartiene stort sett av en bedre kvalitet enn i P-R, men i RVV går det oppover. Dette rittet har det som antagelig er en kombinasjon av korteste og bratteste bakke i et sykkelritt med Kapelmuur. Ikke så veldig lang med sine 90 høydemeter, og ikke så veldig bratt med sine gjennomsnittlige 9,3%, men seksjonene med opptil 19,8% river nok i både lår og lunger … Det hjelper selvsagt ikke at underlaget er brostein og at syklistene har syklet ca. 244 km i et ritt som bare blir mer og mer kupert jo lenger ut i løypa man kommer. Det er jo heller ikke uvanlig med regn, eller i hvertfall våt brostein, og det er ikke mange år siden jeg så nesten alle måtte gå(løpe)opp bakken siden tredjemann/fjerdemann i rittet fikk litt sleng på bakhjulet sitt og måtte sette ned foten og stoppe opp. Jeg tipper at det er en «festlig» måte å forsere bakken på, racersko, glatte brostein og syklister som kanskje ikke er så vant til å springe med melkesyre ut til øreflippene allerede. Siste bakken, Bosberg er jo nærmest en kosebakke med sine max 16% og gjennomsnittlige 5,8. Riktignok lenger enn Kapelmuur, men bare halvparten av bakken er brostein.

Dette er jo hjemmebane for koka-gutten Boonen, og greier han å vinne på søndag blir han fjerdemann som har vunnet tre ganger. Det er nesten umulig å tippe vinner av dette rittet, det kommer an på så mye(ja, gjør det ikke alltid det?), jeg tar et råtips på Hushovd, som jo har et sterkere lag i år enn noensinne før, men kombinasjonen Boonen-Devolder på hjemmebane kan bli vanskelig å svelge.

Det blir med andre ord påskeoppdatering på bloggen, vi har ritt på onsdag og søndag i neste uke det må skrives om. Dessuten må jeg vil skrive noen ord om langturen for 18-timerslaget i morgen, jeg håper ikke den blir rolig på samme måte som gårsdagens kjettingkjøring!