Siden sist har jeg vært med på fellestur med lag 3, jeg har syklet Seldalsbakken igjen, og den var ikke blitt noe slakere siden sist … sukk, jeg burde vel ha montert 11-28 kassetten jeg har liggende i boden. Bortsett fra det var det en fin tur i veldig fint vær. Jeg klokket inn 65 km på min Edge 500, men kåling med computeren dagen etter gjorde at min «restitusjonstreningstur» for å hente bilen kom med som en aldri så liten ekstrasløyfe på lørdagens tur. Vel, jeg har i hvertfall lært hvordan man unngår det til en eventuell senere anledning. De andre syklet antagelig noe lenger da de tok turen ned Spinneribakken og om Ålgård, mens jeg syklet rett hjem over Søredalen. Jeg hadde tross alt et bryllup jeg skulle rekke, og det siste konemor sa før jeg syklet opp til Optimera lørdag morgen var: «Og du kommer IKKE for sent til vielsen» Klokken var vel omkring 1100 på toppen av Seldal, så jeg valgte det jeg antok ville være det raskeste alternativet hjem(jeg har siden hørt at jeg ikke hadde spart nevneverdig med tid på å sykle rundt Ålgård, men det kjentes i hvertfall raskere ut med Søredalen).
Søndagen startet veldig rolig, og ganske sent, men siden både barn og bil måtte hentes syklet både jeg og konemor til Stavanger. Vi hadde egentlig avtalt at jeg skulle kjøre hjem, men det ble til at jeg måtte sykle hjem igjen også, og siden jeg er ganske dårlig på å holde lav fart(nåja, alt er relativt)så ble det ikke helt den restitusjonstreningen jeg egentlig hadde sett for meg. La oss si at jeg kjente det godt i lårene på mandag. På den annen side visste jeg at det ikke ville bli rare syklingen hverken på tirsdag eller onsdag siden jeg jobbet natt og konemor jobbet kveld, så det var vel egentlig like greit med litt ekstra puls på søndag.
Det er nå drøye 11 uker til T-O, og 7 uker til Colorline, og jeg må vel rømme inn at jeg kjenner på at det godt kunne vært ganske mange flere uker til med tanke på formen. På den annen side er det lite annet å gjøre enn å være med på så mye jeg kan. Jeg skulle for eksempel gjerne syklet sosialturen på onsdag, men med nattevakt både før og etter er det ganske så umulige greier. Det blir i hvertfall kjedekjøring torsdag og langtur lørdag om ikke annet. Kanskje jeg kan lure meg ut en tur på søndag også?
De som fulgte Flandern rundt vet at jeg bommet på tipset mitt om Fabian som seierherre, smart kjøring av Nick Nuyens, selv om den som imponerte meg mest var Gilbert.
Kommende søndag er det Paris-Roubaix, og det tøffeste klassikerrittet i verden! Mange av brosteinspartiene som skal sykles ser ikke ut som de er lagt ut så mye som om de skulle være slengt rundt i drittsinne av en eller annen som i hvertfall ikke la mye vekt på framkommelighet. De som eventuelt tenker: «Hah, hvor vanskelig kan det være?» kan jo prøve seg på for eksempel Kongsgaten i Stavanger, start fra Hillevågsveien, kjør på med maks fart ned forbi busstasjonen og forsøk å tilpass deg slik at du får grønt lys i første lyskryss. Brosteinen starter omtrent i bunn av bakken om jeg ikke husker helt feil, så om du tråkker på maks så kan du ha god fart når du treffer brosteinen. Så er trikset å sykle så fort du kan helt til du kommer til Domkirken. Syntes du dette var litt tungt kan jeg trøste med at denne brosteinen er stuegulv i forhold til det meste i Paris-Roubaix. Det er ikke rart at mange av proffene velger sykler med litt lengre akselavstand, og dekk i bredde mellom 25 og 28 mm i tillegg. Det har forresten vært eksperimentert med dempegaffel i P-R, men det ble aldri noen stor suksess. Noe av grunnen kan kanskje være at det stort sett ble testet ut med en Rock Shox Judy, og de som husker den gaffelen(jeg hadde en sånn på en Gary Fisher Joshua som ikke hadde en god demper bak heller).
Vel, rittet arrangeres for 109. gang i år, så man kan vel trygt kalle det et ritt med en viss historie. Det startet i Paris fram til 1967, men da ble starten flyttet til en liten by ca. 60 km utenfor hovedstaden. Det medførte selvsagt ikke at man byttet navn på rittet. Vinneren av rittet får forresten en brostein, i motsetning til vinneren av Nordsjørittet som bare får en stein, men i motsetning til Nordsjørittet er P-R ca. 250 kilometer langt og en langt tøffere påkjenning på både sykler og ryttere(og ikke bare på grunn av lengden på rittet).
Fjorårets utgave ble vunnet av Fabian Cancellara og det er vel ikke høye odds på at han vinner igjen denne gangen. På den annen side er det nok noen som husker hva som skjedde da han dro i fra de andre og ingen av dem ble enig om å tette luken i fjor. Det vil han neppe få anledning til å gjøre i år, og basert på forsøket hans i Flandern sist søndag og hva som skjedde da ser det ut til at Fabian ikke er like god som i fjor. Eller kanskje han er mer tilbakeholden til å bruke hjelpemotor i år siden det ble så mye prat om det i fjor?
Det hadde vært moro om mannen som ble nummer tre i 2009 og to i 2010 hadde krabbet ett hakk til opp på søndag, det kan selvsagt godt skje, men da må laget hans sykle smartere, han må holde bedre og ikke minst må lagledelsen være litt mer offensive enn de var i Flandern. Det er tross at ikke hvert år man får anledning til å vinne Paris-Roubaix iført verdensmestertrøyen. Det kommer uansett til å bli stor kamp om seieren, både Phillipe Gilbert, Pulver-Tom og Flecha vil være med til slutt.
Skulle Tom Boonen vinne vil han klatre opp og tangere Roger De Vlaeminck sin rekord på fire seire. I etterkrigstiden er det bare fire andre som har tre seire, og det er Rik van Loy, Eddy Merckx(selvsagt), Franscesco Moser og dopegutten Johan Museeuw.
Det kommer uansett til å bli spennende, jeg håper på regn og med litt flaks kommer rittet til å være ferdig før klokken 1700 slik at jeg har god tid til å komme meg til stadion for å se Viking ta nok en tre-poenger, og sørge for at Molde og Ole-Gunnar blir stående på ett poeng etter tre runder.
garefarset 