Bakketrening på trygg avstand, igjen

Da har jeg atter engang benyttet en torsdag til å observere ryttere i bakketrening opp til Melshei på relativt trygg avstand. Det er selvsagt en grunn til dette(dvs. det er flere, men det kommer jeg tilbake til). Hovedgrunnen til at jeg ikke er med er at min eldste datter nå er blitt så gammel at hun kan være med på O-løpstrening, og den foregår i/ved/rundt SI-hytta, som til nå har vært midt vendepunk på mine solotreninger opp dit(jeg ser at det vendes betydelig lenger inne på TJ-treningene, og at farten er av sånn art at jeg er en snegle i forhold(ingen bombe), eller at noen SKAL vinne treningen 🙂

Dette med O-løp kommer seg av at jeg er inngiftet i en orienteringsfamilie, og dermed er det knallhard påvirkning fra morssiden som skyldes at min stakkars datter «må» være med.

Det er selvsagt ikke bare dette som er grunnen, det er også den at jeg hadde klart en tur opp mens de andre hadde vært ferdige(og det er jo litt stusselig), men jeg må uansett spare opp tid når det drar seg til på våren med felles lagtrening. Da kan det nok være greit å forsøke å opparbeide seg litt goodwill …

Søndagens fellestur på omkring 8 mil(i hvertfall for min del som syklet opp til Stangeland to ganger siden jeg ikke helt hadde fått med meg at det var 0930 og ikke 0900 … jeg hadde forøvrig rukket 0900 med 40 sekunders margin(og langt over terskelpuls)om det hadde vært 0900, dermed kastet jeg med rundt og tenkte bare: «Maxi for f»#¤», men der var det jo ingen … nuvel, intet er som en god oppvarming.

Det ble uansett en fin tur med stort sett bra vær og en sosial sammensetning og fart med Belgisk kjedekjøring med skifte etter følelse/innfallsmetoden. «Noen» syntes det ikke var hard nok kjøring inn i bakkene, jeg skal være den aller, aller siste(evt. den nest-siste)til å kreve høyere intensitet i bakkene, og registrerer at det var litt ulik kjøring. Jeg kjente det i hvertfall i beina i bakken rett før Undheim.

Turen gikk fint for min del, men satt nok litt mer i enn jeg trodde etter at jeg fant ut at jeg skulle ta en rolig Bergsagelrunde på egenhånd på tirsdag(eller var det onsdag montro?)det kjentes skikkelig, skikkelig seigt ut, men på merkverdig vis tok det seg litt opp etter en halvtimes tid. Jeg hadde et lønnlig håp om Høle innenfor en time og det er klart at det er litt surt å bomme på det med ett minutt og 20 sekunder, men det er lite å gjøre med det før neste runde.

Det er bakkete i den runden, men desverre har jeg ikke fått det godkjent som bakketrening hos meg selv, dermed må den gjøres i dag eller i morgen. Søndag kan det lett bli litt vanskelig da sjefen har satt av den dagen til dåp.

Vueltaen går sin skjeve gang uten at jeg  får involvert meg noe særlig, dagen i morgen kan bli artig med mye klatring, kanskje jeg får organsiert det slik at jeg får gjort unna egen bakketrening OG får sett andre sykle bakker senere? Det hadde selvsagt vært å håpe, men jeg antar at det skal ryddes, vaskes og fikses før denne dåps-tingen. Det er uansett en ting som er positiv med den(eller i det minste semi-positiv)og det er at taklistene i stua blir malt. Nå skal jeg ta siste strøk …